Press "Enter" to skip to content

Måned: august 2018

Battle for Azeroth, et kort innblikk

Den nye expansion til World of Warcraft kom ut 14. august da jeg typisk nok var på ferie. Dette er den første expansion siden Cataclysm hvor jeg ikke har hatt muligheten til å være med på launch og levle for harde livet i kampen om å nå det nye topplevelet før alle andre. Men ferie var sårt tiltrengt og jeg hadde ikke planer om å kansellere noe som helst for et videospill som pent kan vente to uker til jeg kommer hjem igjen.

Nå derimot som jeg har hatt muligheten til å spille litt de første par dagene kan jeg lufte et par tanker om det.

Det suger å være shadow priest. 

Angivelig viser det seg at Blizzard har ikke helt visst hva de skal gjøre med shadow priest og det er noe de skal “fikse” i ettertid, men fram til da vil speccet være ganske så.. lackmuster. Med andre ord vil du gjøre jalla dps og drar du mer enn tre mobs samtidig dør du grufult. Men, mens du er opptatt med å ikke få pumpet ut nok dps og dø horribelt så vil du se ganske så spektakulær i voidform.

Jeg har bare to level igjen før jeg når topplevel. Jeg har tatt det stille og rolig fordi jeg gjerne ville få med meg hele historien i prosessen. Og historien sålangt har vært ganske interessant. Ikke bare syntes jeg det er gøy å endelig bli introdusert for Loa’er som ikke er ute etter å drepe meg og det er gøy å endelig få se en del av trollkulturen også.

Dessverre er jeg ikke superbegeistret for Sylvanas og håper hun blir avsatt som warchief snart.

Jeg liker at man ikke lenger kan ganke folk når man er på pvp server. Selv om jeg har hyggelige minner tilbake fra Stranglethorn Vale klokken fire om natten hvor jeg løp rundt og ganket alle low-level alliance som ikke vinket til meg. Jeg er sær om natten, kanskje like greit jeg fikk meg en ordentlig søvnrutine med årene.

Et av tingene jeg ikke likte med Sunstrider, serveren jeg var på før, var at den var en pvp server som Dhruve hadde valgt å flytte guilden til. Jeg ytret mitt misnøye og han forsikret meg om at jeg ikke ville bli ganket ettersom Horde:Alliance ratio var i så stor favør Horde at jeg måtte jobbe hardt for å finne en alliance til å ganke meg. Kort tid etter introdusert Blizzard “connected realms” og Sunstrider ble lagt til 7 andre servere i en stor hub. Brått var horde:alliance ratio mer jevn og jeg måtte jobbe hardt for å IKKE finne alliance. Frem til prepatchen til BfA var det en ganske vanlige affære at for hver gang jeg ble ganket av en eller annen tufs så roper jeg i guild chat “You said I wouldn’t be ganked, Dhruve!”

Han kom riktignok til min unnsetning hver gang, men det var så utrolig frustrerende å være på en servertype man egentlig ikke ville. Så for min del har det vært en kjærkommen endring.

Men grafikken er flott, områdene ser gjennomførte ut og jeg syntes Loa of Death er dritfestlig å høre på hver gang jeg dør. (ikke sarkasme)

Leave a Comment

Den første uken er alltid den mest hektiske, selv om det er ferie

Av alle de merkeligste ting jeg noensinne har fått for meg har jeg tydeligvis havnet i en ny mystisk fase. Mens Marius og jeg har vært innom de fleste loppesupermarkeder i Sør-Jylland og vandret rundt timevis i de forskjellige gamle industribygg uten ventilasjon dukket det brått opp i hodet mitt. Min nye “ting” som jeg ikke klarer å legge fra meg uansett hvor mye jeg prøver.

Jeg har begynt å samle på keramiske småfugler.

Hva fa……

Etter en uke med speiding etter disse har jeg nå, med kraftig “enabling” fra Marius sin side (den jævel’n), klart å samle rundt 15-20 småfugler i keramikk, porselen og tre. Et par av dem hadde jeg ikke funnet en gang hadde det ikke vært for at Marius fant dem og sa jeg “måtte” kjøpe dem. Jeg har ikke engang et sted å sette dem alle sammen når vi kommer hjem.

Jeg har selvsagt tatt enkelte forholdsregler. De skal ikke koste mer en 30-40 kroner stykket. Det viser seg at et fuglesett jeg plukket med meg for 55 kr egentlig er verdt rundt 200+. Etter litt mer iherdig søking på Internett over dansk keramisk design viser det seg at et par andre av fuglene jeg har plukket med meg er verdt et par hundrelapper de også. Det er jo alltids en morsom tanke. At de faktisk er verdt noe.

Neste steg er å prøve å finne en god hylleløsning til dem. Jeg har kikket på settekasser, men de blir faktisk altfor små. Så jeg får se om jeg finner en god løsning på det når jeg kommer hjem.

Vi har hatt -en- dag hvor vi skulle være “inne”. Altså ikke reise noen steder. Det ble ikke helt slik, brått befant jeg meg i Hirtshals og spiste grillkylling og pommes fritter til middag. De ting jeg gjør for å få remulade til maten…

Bare så det er nevnt, så er jeg dessverre ikke fan av Blokhus. Det er fullstendig annerledes fra slik jeg husker det som barn, noe som er naturlig selvsagt, men dette stedet har blitt den verste turistfella jeg har sett på lenge. Dessverre har Skagen blitt det også. Vi er i off-sesongen og det var større mengder med mennesker uansett hvor vi gikk. Hadde det ikke vært for at Marius skulle ha “manneveske” hadde vi aldri reist ut dit. Og nå blir det en god del år til neste gang. Det er veldig synd, før det ble overfylt med flere turister enn det kunne håndtere var det et deilig sted å besøke. Selv om det tar en hel time å kjøre ut dit fra Frederikshavn.

Det er stadig en uke igjen. Planen er å ta for oss Nord-Jylland ettersom vi har gjort oss ferdig med sør. Vi har til og med vært en tur innom Billund. Kan ikke akkurat si at det var sjokkerende å se at halve loppesupermarkedet der var fylt opp med lego. Men vi endte ikke opp med å kjøpe lego i det hele tatt. Marius fant byggesett til Gundam. Veldig sært og japansk som man skal slite hardt med å få tak i fra Norge visstnok. Han ble helt “squeee”, i lyd til og med, så da måtte vi bare plukke med oss to byggesett til ham da.

Selv kom jeg borti en broderihylle i Kolding hvor jeg plukket med meg nesten alt jeg fant. Det ble en dyr affære, men jeg fikk med meg masse flotte broderibøker til en tredjedel av vanlig prisen hos antikvariatene, samt flere broderitekstiler i forskjellige farger. Det er nok den hyllen jeg ble mest glad over å finne.

Jeg tenker også at de forskjellige misjonene i Norge idag som har bruktbutikker faktisk kunne innkassere langt bedre ved å ha loppesupermarked istedet. De har lokalene og kortbetaling, Norges befolkning har altfor mye skrot liggende hjemme og er for late til å håndtere det selv. Kan enkelt løses ved muligheten til å leie en hylle i et allerede velkjent butikklokale med alle de løsningene man ønsker, men ikke selv gidder å gjøre.

Lyst til å bli kvitt en stor stabel med dvdfilmer du ALDRI kommer til å se igjen men ikke orker å legge ut på finn? Lei en hylle til 100 kr uka og la noen andre ta seg av alt det der.

Jeg vet jeg sa nøyaktig det samme ifjor om hvordan jeg håpet dette fenomenet ville reise nordover til Norge og slå rot. Vel, jeg håper stadig.

1 Comment

De vet når vi skal reise

Vi reiser snart på ferie. Jeg gleder meg helt sinnsykt. To uker i Danmark uten et snev av ansvar for annet enn oss selv. Ikke noe jobbpress, overtid eller ting som hele tiden kommer i veien for at man får tilbrakt tid sammen. Bare oss to og ingen forstyrrelser.

Dessverre har kattene nå lagt merke til at kofferter og bag ligger fremme slik at vi får pakket.

Jeg slengte min egen koffert på sengen slik at jeg fikk pakket ned mitt eget tøy. Jeg fikk knapt snudd ryggen til så lå den ene katten på lokket og kikket surt på meg. Og jeg har ikke fått lov til å sove alene heller. Etter at koffertene ble satt fram har Carmen ikke bare ligget klistret inntil meg i sengen om natten. Hvis jeg ligger med ryggen til så mjauer hun høyt og klagende for at jeg skal snu  meg og ligge i hennes retning.

Når en katt hyler inn i øret ditt klokken fire om morgenen fordi den syntes du ligger feil vei i senga, da kommer øyeblikket hvor man sterkt vurderer om man kanskje er et hundemenneske.
Eller.. gullfisk.

Og idag fant jeg altså Felix sovende på den ene bagen. Det er snart en time siden og han ligger der enda. En stille protest på at vi skal reise kanskje. Eller så var det bare behagelig å ligge der.

I år blir de ikke sendt til mine foreldre. Vi har fått en familievenn til å flytte inn og passe dem mens vi er borte. Det er mindre stressende for dem og samtidig langt mer trygt for oss ettersom leiligheten ikke blir stående tom.

Bare en dag igjen.

Leave a Comment

Den flerårige jakten etter Felfire Hawk

Jeg liker achievements. Jeg liker å samle og jeg liker World of Warcraft. Så det er vel med sin største selvfølge at jeg ville bruke alt for lang tid og skremmende mye penger på å få tak i en achievement som ber meg samle sammen 250 unike mounts. Belønningen er en grønn fugl. Jeg har den allerede i lilla og gul.

Den lilla kalles “Corrupted Fire Hawk” og kan oppnås ved en achievement relatert til Firelands raidet i Cataclysm. Den gule kalles “Pureblood Fire Hawk” og fåes utelukkende ved å ta ned Ragnaros på Heroic i Firelands raidet. Tidligere var det garantert at den ville droppe når man tok ned Ragnaros. Idag er dropraten redusert til 0.1%

Felfire Hawk derimot oppnås utelukkende ved å samle sammen alle disse mountene og etter en god del år hadde jeg samlet sammen ganske mange. Til slutt etter å ha klaget over at vennen min fikk achievementen før meg så kjøpte han to mounts til meg på auksjonshuset. Mest antagelig for at jeg skulle slutte å klage. Han har uansett over 4 mill gull på kontoen sin…

Jeg installerte NPC Scan for moro skyld og fløy litt rundt i Draenor mens jeg tenkte ut en plan på hvordan jeg skulle få tak i den siste jeg trengte for å få achievementen. Planen min var egentlig stallen jeg hadde fått installert i Garrison hvor ved hjelp av questing jeg ville få muligheten til å få et par nye mounts.

Brått begynte NPC Scan å hyle og jeg dukker ned på bakken og dreper et enormt villsvin. Som tilfeldigvis droppet et mount.
BOOM! Achievement accomplished! Jeg har nå en grønn fugl som flyr. yay.

Leave a Comment