Hjem Kjæledyr Med hastetime hos dyrlegen

Med hastetime hos dyrlegen

av Elise

For første gang siden Carmen kom inn i livene våre har det vært nødvendig å ringe dyrlegen og få ordnet med en hastetime.  Tidlig Tirsdag morgen skal hun leveres inn slik at de kan kikke på henne så snart som mulig. Marius skal ta henne med ned rett før han selv skal til legen.

Det startet egentlig i helgen hvor hun maste så fælt med å bli sluppet ut og så inn igjen. Ganske unormalt for henne å være siden hun er fisefin og det var drittvær ute. Da er hun førstemann til å snu i døra så snart den blir åpnet. Men det skjedde ikke denne gangen.

Til slutt sa jeg til Marius at han kanskje burde bytte på kassa. At hun følte at den ikke var ren nok til at hun kunne gjøre fra seg i den eller noe. Så han går for å bytte på den. Og han rekker ikke å bli ferdig engang før hun hopper oppi for å tisse.

Stusset litt på det for hun pleier ikke være såpass nøden, og det stoppet ikke med den ene gangen heller. Fem ganger gikk hun i kassa for å tisse den kvelden. Hun sluttet heller ikke med å mjaue og vandre omkring, langt ut på natten en gang sovnet hun ved siden av meg i sengen endelig.

Idag har hun ligget og sovet i senga mesteparten av tiden. Det har vært stille og rolig. På ettermiddagen kvikner hun litt til og skal spise og drikke litt. Og etter det har hun vært gjentagende ganger i kassa for å gjøre fra seg. Og det var da jeg så det etter at hun hadde stått der i 5-10 minutter og prøvd for harde livet å tisse. Jeg så blod.

Jeg kastet meg over telefonen i forhåpninger om at jeg rekker dyrlegen før de stenger, men med 15 minutter igjen før stengetid så vet jeg det er fåfengt å spørre om de kan ta henne imot NÅ, så jeg ber om en time så snart som mulig imorgen.

Vi skal levere henne inn klokken halv ni og de skal se på henne så snart de har mulighet. Marius skal samtidig ned til sin egen lege som holder til i samme bygg (mm, ironien) rundt samme tid så han tar henne med når han skal avgårde.

Jeg tenker hun mest antagelig har en helt vanlig urinveisinfeksjon. Uten at jeg nødvendigvis forstår hvordan hun har fått den. Det er godt mulig det er et resultat av at hun begynner å dra på åra. Hun er tross alt 11 år gammel. For vi bytter fõr jevnlig, det er alltid for kastrater og hennes aldersgruppe, så det er definitivt ikke maten hun spiser.

Hovedsaklig er jeg livredd for at det skal være noe alvorlig. Etter 11 år med en mammadalt luskende rundt bena mine ville jeg gjort nesten hva som helst for henne. Jeg er overhodet ikke forberedt på så mye som et snev av dårlige nyheter!

Og som resultat får jeg ikke engang sove for jeg er så villt engstelig…

0 kommentar
0

Lignende innlegg