Hjem Bolig & Hage Det tok lengre tid enn forventet

Det tok lengre tid enn forventet

av Elise

Etter at Marius begynte på jobb igjen og oppsparte midler gikk tom har vi selvsagt ikke fått gjort så veldig mye. Man skulle tro vi ville sette pris på tiden hvor man “bare” skal på jobb og ikke annet etterpå, men det har heller hatt litt motsatt effekt på oss.

Det viser seg også at feriepengene fra gamlejobben har blitt etterspurt (av oss vel og merke) til feil måned. For det var meningen at vi ville at feriepengene fra gamlejobben og nye jobben skulle utbetales samtidig slik at det hele gikk opp i opp. Ergo trodde vi at de ville bli utbetalt 1. Juni på nye jobben. Det viser seg da at det gjør de aldeles ikke. Der kommer det en full månedslønn. Så da må jeg legge den til side slik at vi har den neste måned når det er kun noen få måneders feriepenger som kommer 1. Juli. Oops.

I mellomtiden har jeg begynt å åpne døren til verandaen som er fra stuen slik at kattene kan gå litt ut når de selv vil. Carmen er ganske likegyldig (hun har uansett oppdaget varmekablene på badet), men Felix har nærmest flyttet ut dit. Når det passer ham vel og merke. Han maser stadig infernalskt og gjerne halve natten så vi skal prøve å få bygget den provisoriske kattegården kjappest mulig.

I “men faen da!”-nyheter har jeg klart to brølere. Den ene var at vi skulle ut til Teie en tur og plukke opp et møbel jeg hadde sett på Finn. Til tross for at jeg gav målene til Marius så passet det selvfølgelig ikke inn i bilen. Så i hast kjørte vi ned i gata til nærmeste Shell stasjon for å plukke opp en henger. Og da måtte vi selvsagt først kjøre møbelet hjem til Larvik, laste det av og bære det opp til plattingen, kjøre tilbake til Teie for å levere hengeren, stoppe innom nærmeste Jysk etter gardinstenger før de stenger, og så endelig kjøre hjem til Larvik.

Klokken var glatt over 20 da vi endelig kom fram og da hadde vi vært på veien siden kl 16.  Da ble det en kjapp pizzamiddag mens vi lå som slakt på sofaen før vi gav opp og gikk til sengs.

Den andre brøleren var selvsagt det at vi hadde plukket opp en kodelås som jeg ønsket meg. Tidligere huseieren vår installerte en og viste meg hvordan den virker i den gamle leiligheten og jeg liker å forlate huset uten nøkler. Slik jeg ser det er kodelås en vinn-vinn situasjon for mitt befinnende.

Men tror du den passer? Selvfølgelig ikke. Her må det fram med hammer og meisel. Noe jeg vet vi har et sted, men jeg orker knapt tanken på å lete det fram. Jeg tror ihvertfall vi har et par meisler et sted. Alternativt kan man alltids kjøpe en ny dør, med alt det innebærer.

Men jeg har i det minste fått ordnet med gardiner på soverommet og plissegardin på kjøkkenet. Privatliv er flott.


Møbelet vi hentet i Teie var et skap i Teakfiner fra Moi Møbelfabrikk i sin tid. Da vi prøvde å få det inn i bilen tok vi av benene det kom med, uten stort hell, men jeg har ikke satt de på igjen enda. Jeg har pusset ned en del skavanker og riper og gitt det to lag med olje. Det har noen ørsmå skavanker i fineren på sidene (og den ene skuffen) som jeg skal ordne med kjemisk/plastisk tre. De er knapt synlige, men ettersom jeg vet de er der så kommer de til å irritere meg og da kan jeg liksågodt ordne det først som sist.

Marius er ikke så veldig begeistret for skapet, men jeg syntes det har sin sjarm. Med tid og stunder er det også mulig jeg bytter glasset den har, samtidig er jeg litt usikker på hvordan og hvor jeg eventuelt skulle fått nytt fra.

0 kommentar
0

Lignende innlegg