Hjem GjenbrukMøbler P.I. Langlo lenestol, model 1938, nå i skinn

P.I. Langlo lenestol, model 1938, nå i skinn

av Elise

For et stykke tid siden var jeg på et loppemarked i Nykirke. Vi hadde til og med klart å møte opp før selve markedet åpnet så vi stod ved sperrebåndet og ventet håpefullt på at vi ville klare å komme “først” til noe. Det er dessverre en kjennsgjerning at om man er der 10 minutter etter det har åpnet så er “the good shit” allerede solgt.

Men det er selvsagt også et spørsmål om hva man ser etter.

Jeg så denne P.I. Langlo lenestolen. Den så ut til å være enkelt nok utført til at selv jeg skulle klare å trekke den om. Og trekkes om må den da tidligere eier tydeligvis har eid katt. Det ser man på hvordan bakstykket er klort opp.

Det første jeg gjorde var å demontere den for å få skilt setedelen fra armlende. Armlendene var laget av eik og hadde en ganske gyselig beis som ikke så ut. Den ble pusset vekk slik at man kun så eikas klare tekstur og lyse farge. Alt ville vært en forbedring i forhold til det som var der før.

Og det er der jeg _burde_ ha stoppet når det gjaldt armlendene. Jeg beiset dem i en veldig mørk farge i forhåpninger av at jeg ville klare å få fram en slags mørk palisanderglans i treverket og at skinnet jeg skulle trekke resten av stolen i var såpass lyst at det ville skape en flott kontrast.

Og jeg kunne ikke tatt mer feil. Jeg har ingen bilder av dette dessverre/heldigvis men både skinn og tre endte opp med å ha nesten samme farge. Og det så bare ikke bra ut. Dermed måtte jeg demontere stolen atter en gang og traske ut på plattingen igjen og slipe ned armlendene på ny. For den eneste måten å bli kvitt beis på er å slipe. Og i eik sitter det litt for godt etter min mening. Det endte opp med å ta enda lenger tid enn å fjerne den originale beisen.

For å minne meg selv om feilen jeg hadde gjort, er unnskyldningen jeg bruker, så beholdt jeg den mørke beisen på midtpinnen under stolen.

Selve setet var et eget spesielt mareritt. Det tok meg to dager å fjerne _alle_ stiftene den hadde. Men for å være ærlig så har jeg mest antagelig stappet lagt fler tilbake i den etterpå. Stoppingen i filt måtte også byttes ut. Jeg hadde beholdt en del av skumgummien til den flotte italienske sofaen vi kappet opp for et stykke tid siden, så det kostet meg heller ikke noe.

Mitt problem var å finne tre skinnbiter som var store nok til å kunne brukes til å trekke om en hel stol.  Jeg endte opp me å bruke to setebiter og en ryggbit for å få det til å gå opp i opp. Det har vært mye trekking, stifting, fjerning av stifting, trekking og stifting på ny. Men sluttresultatet var faktisk verdt det.

Avslutningsvis gav jeg armlendene en omgang med teakfarget lakk. Jeg ville gjerne ha frem en varm glød fra treverket slik at kontrasten ikke ble alltfor mye.

 

0 kommentar
0

Lignende innlegg

Skriv en Kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.