Vi reiser snart på ferie. Jeg gleder meg helt sinnsykt. To uker i Danmark uten et snev av ansvar for annet enn oss selv. Ikke noe jobbpress, overtid eller ting som hele tiden kommer i veien for at man får tilbrakt tid sammen. Bare oss to og ingen forstyrrelser.
Dessverre har kattene nå lagt merke til at kofferter og bag ligger fremme slik at vi får pakket.
Jeg slengte min egen koffert på sengen slik at jeg fikk pakket ned mitt eget tøy. Jeg fikk knapt snudd ryggen til så lå den ene katten på lokket og kikket surt på meg. Og jeg har ikke fått lov til å sove alene heller. Etter at koffertene ble satt fram har Carmen ikke bare ligget klistret inntil meg i sengen om natten. Hvis jeg ligger med ryggen til så mjauer hun høyt og klagende for at jeg skal snu meg og ligge i hennes retning.
Når en katt hyler inn i øret ditt klokken fire om morgenen fordi den syntes du ligger feil vei i senga, da kommer øyeblikket hvor man sterkt vurderer om man kanskje er et hundemenneske.
Eller.. gullfisk.
Og idag fant jeg altså Felix sovende på den ene bagen. Det er snart en time siden og han ligger der enda. En stille protest på at vi skal reise kanskje. Eller så var det bare behagelig å ligge der.
I år blir de ikke sendt til mine foreldre. Vi har fått en familievenn til å flytte inn og passe dem mens vi er borte. Det er mindre stressende for dem og samtidig langt mer trygt for oss ettersom leiligheten ikke blir stående tom.
Bare en dag igjen.
Leave a Comment